Hoteller og matavfall

Alles rett til sunn og riktig mat har stor fokus i media om dagen. Selvfølgelig også retten til å spise seg mett hver dag. Ett av ni mennesker lever i dag i kronisk sult. Tallet synker heldigvis, men rundt 800 000 000 mennesker er jo fryktelig mange. Uansett hvor mye glamour det knyttes til Gunhild Stordalen, og hennes mann Petter, så er initiativet til stiftelsen deres, EAT, et viktig og spennende initiativ som jeg virkelig applauderer. Bra! Sitatet nedenfor er hentet fra www.eatforum.org og gitt av Gunhild Stordalen: «We become what we eat. The planet becomes what we eat. We need to find inter-connected solutions, across sectors. The right choice of food can not only help save the planet and improve our health, but also create new business opportunities».

For en mann som liker å kalle seg anvendt mikrobiolog, og som stadig drømmer seg bort fra medias evinnelige jakt etter problemer og gjerne negative innfallsvinkler til selv positive initiativ og nyheter, gir innholdet i sitatet over tro på at det finnes muligheter for en grønn og spennende fremtid. En fremtid der folk kan utfolde seg med fulle mager av sunn mat som endog har vært med å skape nye arbeidsplasser, der både maten og arbeidsplassene trengs mest.

Det som er fint med grønne drømmer, er at det gjør godt å gi seg hen til dem
— Erik

Idéer får jeg stadig. Kanskje vil noen si de er mer for «grønne drømmer» å regne. Det som er fint med grønne drømmer, er at det gjør godt å gi seg hen til dem. Jeg kan våkne grytidlig om morgenen og føle meg full av energi på grunn av en god og grønn drøm. For det finnes bærekraftige løsninger på det meste. Selv om økonomien i løsningene ikke alltid har turbostemplet på seg, med krav om kort tilbakebetaling og ditto internrenter. Vel, hver sin lyst. Vi får bare huske på å ta vare på jorda vår.

Nok innledning. Jeg deler gjerne idéene mine fra tid til annen her i Moldbakkens «speakers corner», og i dag vil jeg ta utgangspunkt i hoteller, mat og utnyttelse.  Det er nærliggende med utgangspunkt i innledningen. Hoteller lager mat og de kaster mat. Noen altfor mye, men siden mat er en stor kostnad, vil flere og flere søke å kontrollere og redusere på denne materialstrømmen. Å unngå at matavfallet oppstår er selvfølgelig det aller beste.

36440056_10160670060495074_1571217865736978432_n.jpg

Jeg er selv mikrobiolog og spesielt interessert i det som finner veien til søppelbøttene uansett. Det uunngåelige avfallet. Tenk om grønne hoteller i fremtiden ansetter en avfallssjef. Avfallssjefen vil blant annet styre det organiske og våte avfallet, som jo også er mat for mikrober og meitemark. Her er jeg ved sakens kjerne. Drømmen min er at hotellet har et rom, et grønt rom i kjelleren eller hvorfor ikke på taket, i nærheten av et hageanlegg som gir rekreasjon til gjester som bedrer miljøet i byen under og som kanskje gir organisk dyrkede grønnsaker, bær og frukt til gjester og gjerne markedene utenfor. Avfallssjefen kan jo godt tjene penger, og ikke bare kutte kostnader. Er’ke farlig det. I det grønne rommet behandles matavfallet eller omdannes på måter som gjør at det får navnet råstoff og det ender som gourmetsopp og/eller verdens flotteste organiske gjødsel, vermicasting fra meitemark. Ganske enkelt og ikke særlig kostbart heller. Kanskje hotellgjestene har lyst til å oppleve den helt spesielle stemningen i et rom som lukter deilig av aromasopp og der lyden av mark som leverer verdier av den maten vi kaster, faktisk er hørbar om vi bare er stille nok og kan hende drømmer oss bort.

Jeg drømmer om at slike hoteller kommer. Så hvorfor ikke i Norge? Teknologien er der, villige mikrober og renslige meitemark er der.