1.jpg

Et reisebrev fra Armenia

Ellen og jeg kom nettopp hjem fra ferie i Armenia. Sært feriested, tenker du kanskje? For Armenia er sannelig ikke langt oppe på reisebyråenes lister over ‘hotte’ anbefalinger. Fortsatt dårlig utbygd som feriedestinasjon, men du verden for et folk. For en matkultur. For en voldsom natur, med massive fjell og fruktbare høysletter. Men landet er på mange måter også goldt, og bærer preg av Sovjetunionens plutselige kollaps for snart 27 år siden. Og for en historie. Les om den, og forstå hvorfor ungdommen i landet er stolte og innbitte! 

Vi har gjennom årenes løp blitt veldig glade i landet. Greit for oss at vi er pionér. Armenere åpner opp med alt de har, og lar ikke det de ikke har være påskudd for en lukket dør. Vær så god, kom inn til kaffe, til vodka, til aprikoser og, om du er riktig heldig, til khorovats, den armenske saftige og smakfulle barbecue. Der smaken av svinekjøtt, helstekt stør og lammeribbe ikke overgås av noe. Ikke noe her i det jordiske liv i hvert fall.

Av venner trekker vi denne gangen frem Raisa (på bildet) og moren hennes Alah.  De bor i en liten og ganske typisk armensk landsby, Solak, på veien mellom hovedstaden Jerevan og innsjøen Sevan. Solak er fattigslig, men ikke fattig. Her er det kort vei mellom latter og tårer. Du føler deg verdsatt på måter som er vanskelig å spore blant oss nordiske. Organisasjonen Armenian Women for Health og Healthy Environment, av åpenbare grunner forkortet til AWHHE, hadde tidligere ett av sine mange ideelle prosjekter i denne landsbyen. Oppgaven var å lære bort det de kunne om bærekraftig produksjon og lokalt entreprenørskap, som fremstilling av tørket frukt for salg til kunder utenfor landsbyen, gjerne nede i Jerevan.

Sammen med kjernesunne og drivende kvinnfolk i Solak, har Raisa og Alah bygget en liten stue, med kjøkkenkrok og utsyn mot fjellene i nord.  Her møtes de til rådslagninger og hygge. Her går praten om dagens begivenheter og morgendagens muligheter. Moldbakken har lenge vært en del av støtteapparatet til disse ressurspersonene. Vi bidrar der vi kan for at prosjekter skal se dagens lys. Vi får så umåtelig mye tilbake, i form av gode stunder når vi er på besøk. Vi føler oss privilegerte, gjennom å kunne delta i utvikling der utvikling trengs, og der bærekraften står som den aller sterkeste grunntanken.

2.jpg

Vår kjentkvinne, Lusine Nalbandyan, arbeidet tidligere i AWHHE, og er nå sjefen i ORWACO, der Moldbakken eier en liten aksjepost. ORWACOs forretningsidé er å lage organisk gjødsel fra avfallet etter industriell produksjon av sjampinjong. Denne type sopproduksjon utnytter i beste fall 15-20 prosent av råvaren. Avfallet etter sopproduksjonen, eller den sekundære råvaren, kalles på fagspråket 'Spent Mushroom Compost', eller SMC. Det er en høykvalitets kompost, basert på hvetestrå, kyllingmøkk, gips og vann, vevd inn i mycelium, som er restene etter høstingen av den delikate hvite soppen. Mange ville bare sett på soppen som produktet som gir umiddelbar inntekt, mens resten avfall det er knyttet en kostnad til å bli kvitt. ORWACO vil det annerledes. SMC er en råvare på lik linje med for eksempel malm. Blant annet bruker ORWACO meitemark for å fordøye avfallsproduktet til en høyverdig organisk gjødsel, der tilgjengeligheten av næringselementene er mangedoblet gjennom fordøyelse i markens bakterierike tarm.

Så neste gang dere har lyst på en ferie litt utenom det vanlige, vurder Armenia. Les om landets historie. Og tenk deres at Norge, landet som fostret Fridtjof Nansen, enda ikke har anerkjent at det armenske folk ble utsatt for et brutalt folkemord for mer enn hundre år siden. Heldigvis har de fleste EU-land, Sverige og Finland inkludert, kommet til en annen konklusjon. Det skulle jo egentlig bare mangle. Det skal gjerne en smule ryggrad til å hisse opp Tyrkia eller Aserbajdsjan. Det første et NATO-land, og en gigantisk handelspartner, og det siste en oljenasjon, med langt større økonomisk verdi enn lille Armenia.

Kjøper dere et Soppspann i nettbutikken vår, da vet dere at dere er med oss på å sponse matnyttige prosjekter i en liten landsby, i et lite land, som vet å verdsette sine venner!